Et lite knippe venner

Plutselig slo det meg at dere kanskje tror jeg bare har 1 venn her nede - nemlig Maria Rita, og det ville jo være litt trist. Det er ikke alle jeg har klart å fange med kameraet, men her er noen av dem. De andre jakter jeg fremdeles på, men jeg er ikke så flink til å huske at jeg har kamera i vesken...
Beata har reist hjem til Polen, og det er litt trist.

Det er ikke så veldig mye jeg har sett til henne, for hun har bodd et stykke utenfor byen - men likevel. Hun var den første venninnen min her nede, og vi har drukket uendelig mange kopper kaffe sammen før språkkurs, under språkkurs og etter språkkurs. Og dessuten var hun den eneste jeg kjenner som snakker dårligere italiensk enn meg - selv om hun har italiensk kjæreste. Pokker og! L'accento polacco è molto forte vi dico! (de andre jeg sammenligner meg med er selvfølgelig italienere, eller personer som har studert italiensk i årevis før de kom til Italia)

Heldigvis er Eva her fremdeles.
Vi har det veldig morsomt med å gå ut og drikke aperitivi, som har en tendens til å trekke ut langt over middagstid. Vanligvis spiser vi oss mette på fingermaten som settes frem, glemmer hele middagen og rangler hjem midt på natten. Rødblonde babes får så mye oppmerksomhet at drinkene går i gulvet rundt oss, og vi har vondt i magen av latterkrampe når vi endelig kommer oss hjem. Eva reiser dessverre om ikke så lenge, men jeg finner henne igjen i Oslo når jeg kommer hjem.

Så var det Francesco da

Francesco er i Polen eller Italia eller Polen eller... jeg aner ikke. Han var så fortvilet da Bea skulle reise at han bestilte seg tre turer til Polen med en gang – og de skal være unnagjort før Bea kommer tilbake til bursdagen hans i mai.