My dreams are worth living

lørdag, oktober 15, 2005

Så fort dagene går!

Forrige fredag fikk jeg se nye sider av Bologna. Alessandro (fra informatica musicale) trakk meg med byen rundt, for å vise meg det som han mente var verdt å se i Bologna. Det førte til at jeg fikk se to store, vakre kirker med gravstedene til universitetes grunnleggere, flere takmalerier, en bokhandel som er åpen til kl. 02 på natten, en vinbar og Transilvania. Transilvania er en kjede – Garagelignende sådan. Sorte vegger, stoler med flaggermusmotiv, burgunder fløyelsgardiner, kisteformete glassbord med beinrester i, bråkete band på scenen samt fotball på TV. Det siste skjønner jeg ikke helt hvor passer inn i konseptet, men men. En opplevelse det også.

Lørdag var jeg på middag hos Beata fra Polen. Hun bor et stykke utenfor sentrum, sammen med fem andre jenter. Tilsammen var vi vel 15 stykker, fra mange nasjonaliteter, stuet inn på et avlangt kjøkken. Australia, Tyskland, Bulgaria, Polen, Italia, Norge, Tyrkia – og sikkert noen til.
Til forrett fikk vi kokte deigklumper – smaker som litt søt pasta – som skulle spises med smeltet smør og sukker på. Ved siden av det fikk vi små potetpannekaker som skulle spises med naturell yoghurt. Etter dette fikk vi ovnsbakt squash, auberginer og potetterninger. Veldig, veldig godt! Til dessert fikk vi først sjokolademousse, så fikk vi en tiramisu-lignende kake og en varm fruktsaft. Smakte som avkok av plommer eller noe sånt.
Noe var litt mystisk, men det meste var veldig godt.

Resten av uken har jeg til stadighet forsøkt å gå på forelesninger, men det er ikke det letteste i denne verden. Alle forelesningene i det ene faget var avlyst pga streik. I det andre faget var alle forelesningene flyttet til nye lokaler i hytt og pine – så der traff jeg bare blink på én. Det var en 2-timer lang forelesning i linguistica computazionale. Og når jeg sier to timer, så mener jeg to timer. Italienerne synes visst pauser er oppskrytt. To timer på rasende fort, fort italiensk med algoritmeregning og en mengde greske bokstaver.
Siv og Ingeborg: Dere husker de stygge algoritmene fra text retrieval i databasefaget? Det ser ut som jeg skal lære algoritmer for å tagge lyder. Jeg krysser alt jeg eier og har for at jeg bare må forstå hva som skjer, og slipper å regne med dem.

I dag skal jeg på teater med Rocco og Maria Rita. Vi skal se en danseforestilling. Det blir gøy. Skal legge ut noen bilder i morgen :-)

Ciao tutti!

1 Comments:

  • transilvania, åhh, deilig plass. Godt å høyra at fleire vestlendingar finn vegen dit

    By Anonymous Anonym, at 24/10/05 15:51  

Legg inn en kommentar

<< Home