Å vidunderlige verden på Internett

Nå har jeg sittet og dillet i timesvis med rare ting på Internett, og jeg kommer aldri til å få sove. Øynene er på størrelse med tinntallerkener etter å ha stirret i skjermen i timesvis, kun avbrutt av løkhakking og curry-steking - som ikke hjalp så mye på slitne øyne.

Jeg har knist og fnist i timesvis over en samling med lydeffekter - med alt fra tegnefilmer, TV-show, rare dyrelyder, tullete trompetlyder, musikk laget av hard-disc-lyder og andre effekter. Så har jeg lekt meg litt med å lage lydkulisser, men jeg ble litt opphengt i selve programmet og fikk ikke gjort så mye konkret. Ære være de som lager freeware, men hvorfor kan de ikke prøve å følge standarder? Ugh... kanskje jeg setter for høye krav.

Erh...hrm. Dada dada dada dada er erhe.. yeah Beavis. Noooo! Niih! Caching. Frrrrrrrooaawwrgrreouwwl - fade out....

Om lesevaner...

Jeg var visst blitt utfordret av Bingo uten å ha den ringeste idé om det før jeg leste bloggen til Siv. Dette er altså en kjedebloggingspost om bokvaner.

Hjemme i Norge flyter det over av bøker. Vi har bøker i hyllen på soverommet, i hyllene i stuen, i hyllen i gangen, i stabler på stuegulvet, i hyllene på kjøkkenet, i kasser i kjelleren – og det ligger helt sikkert noen på badet også. De eneste jeg har sånn noenlunde kontroll på er fagbøkene mine og de ca 80 kokebøkene på kjøkkenet, men jeg kan jo ikke si at jeg har lest dem fra perm til perm. Jeg har over hodet ingen mulighet til å ha oversikt over dette fra Italia (ikke at det hadde hjulpet så mye om jeg var hjemme heller, tror jeg), så jeg tenkte jeg skulle svare ut i fra min situasjon her i Bologna.

1. Hvor mange bøker eier du?
Hvis jeg bare skal telle de jeg eier, så blir det stusselige ni og en kvart. Det er inkludert et SuDoku-hefte, en italiensk lommeparlør og noen oppkopierte kapitler av Foundations of Statistical Natural Language Processing. (Italiensk tolkning av åndsverkloven: hvis du bare kopierer 20% av en bok – så er alt i skjønneste orden.) Hvis jeg derimot skal ta med alle jeg har lånt også, så er jeg oppe i svimlende hmmm... skal vi se, skal vi se... fjorten og en kvart! Ikke medregnet kladdebøker...

2. Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Den aller siste jeg kjøpte var vel “Analog & Virtual Analog, Come funziona un sintetizzatore” (hvordan funker en synth) av Enrico Cosimi. Har en sterk følelse av at forfatteren er en kompis av foreleseren min. Boken selges kun i Roma, og siden foreleseren vår bor i Roma måtte vi kjøpe den direkte av ham. Hmm. Den siste skjønnlitterære boken jeg kjøpte var “I classici Disney nr. 343”. Og jeg vil ikke høre et ord om at Donald-pocket ikke er hverken skjønnlitteratur eller bok. Det ligger i ordet, pocket-bok!

3. Hvilken bok var den siste du leste?
Den aller, aller siste jeg leste var den om synthene, men den siste skjønnlitterære boken jeg leste var Madonna-gåten som jeg fikk til jul. Ellers har jeg til stadighet begynt på “Harry Potter e la pietra filosofale” – men det tar tid å komme i mål, gitt.

4. Nevn fem bøker som betyr mye for deg og som du har lest mer enn tre ganger.
Jeg har begynt på den italienske Harry Potter-boken minst tre ganger... Teller det?

5. Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg:
Jeg tror de fleste bloggerne jeg kjenner allerede har vært innom denne greien, men jeg kan jo utfordre Astrid ;-)

One down!

Første eksamen er unnagjort, og det gikk kjempefint. Litt på engelsk, det meste på italiensk og resten på tegnspråk. Her er eksamensprosjektet mitt. Det låter ikke veldig fint, men jeg fikk i allefall vist en del prinsipper.

Et lite knippe venner

Plutselig slo det meg at dere kanskje tror jeg bare har 1 venn her nede - nemlig Maria Rita, og det ville jo være litt trist. Det er ikke alle jeg har klart å fange med kameraet, men her er noen av dem. De andre jakter jeg fremdeles på, men jeg er ikke så flink til å huske at jeg har kamera i vesken...
Beata har reist hjem til Polen, og det er litt trist.

Det er ikke så veldig mye jeg har sett til henne, for hun har bodd et stykke utenfor byen - men likevel. Hun var den første venninnen min her nede, og vi har drukket uendelig mange kopper kaffe sammen før språkkurs, under språkkurs og etter språkkurs. Og dessuten var hun den eneste jeg kjenner som snakker dårligere italiensk enn meg - selv om hun har italiensk kjæreste. Pokker og! L'accento polacco è molto forte vi dico! (de andre jeg sammenligner meg med er selvfølgelig italienere, eller personer som har studert italiensk i årevis før de kom til Italia)

Heldigvis er Eva her fremdeles.
Vi har det veldig morsomt med å gå ut og drikke aperitivi, som har en tendens til å trekke ut langt over middagstid. Vanligvis spiser vi oss mette på fingermaten som settes frem, glemmer hele middagen og rangler hjem midt på natten. Rødblonde babes får så mye oppmerksomhet at drinkene går i gulvet rundt oss, og vi har vondt i magen av latterkrampe når vi endelig kommer oss hjem. Eva reiser dessverre om ikke så lenge, men jeg finner henne igjen i Oslo når jeg kommer hjem.

Så var det Francesco da

Francesco er i Polen eller Italia eller Polen eller... jeg aner ikke. Han var så fortvilet da Bea skulle reise at han bestilte seg tre turer til Polen med en gang – og de skal være unnagjort før Bea kommer tilbake til bursdagen hans i mai.