En ting til...

Jeg var visst litt taletrengt i dag, og da kan det til tider være frustrerende dårlig nettilgang her. Jeg klager ikke - for all del! Veldig glad for at jeg har tilgang i det hele tatt. Måtte bare vise dere denne screen dump'en som jeg synes var litt søt.
Dette var kanskje litt nerdete for en del av dere, men jeg vet at du ler Siv ;-)

Byråkratisk natteliv

Helgen har vært morsom den. Fredag spiste jeg middag med Maria Rita og en venn av henne, Gianni, på en gresk restaurant. Gianni var visst av den oppfatning at gresk mat ikke er noe godt (uten noensinne å ha smakt det), og hadde til tider en noe besynderlig adferd på restauranten... "Denne forretten med reker, hvor mange reker er det i den egentlig?" "Har dere bare gresk vin? Hva koster den da?" Maria Rita og jeg holdt på å krype under bordet. Heldigvis tok han seg sammen da maten kom på bordet – det var veldig godt. Jeg ble også trukket med på flere barer og en nattklubb, så nå har jeg litt bedre oversikt over tilbudet i byen.

Mange barer er bare åpne for aperitivi og stenger tidlig - gjerne kl. 22.00. Du betaler litt mer for drikken, men kan forsyne deg av det du vil som står på bardisken - masse deilige tapasretter - fra oliven og chips til kjøttboller og cous-cous. Nattklubbene derimot, er like dyre som i Norge. Du betaler dyrt for å komme inn og du betaler dyrt for drinker. I tillegg får du utlevert en idiotisk papplapp du må passe på. For hver drink du kjøper, skriver de ned prisen på papplappen din. Når du vil gå leverer du papplappen, de regner sammen hva du skylder og stempler papplappen din. Italienerne elsker byråkrati! Først synes jeg det virket som en smart idé, å slippe å betale hver gang, men det slo jeg raskt fra meg. Først må du vente på signering av papplappen når du bestiller, og så må du vente på at de regner sammen før du kan betale - i tillegg har du et problem hvis du mister papplappen din. Uten en stemplet papplapp kommer du nemlig ikke ut igjen. Ikke vet jeg hvordan de løser det dersom du har mistet den. Enten må du vel betale så det monner, eller vente på kasseoppgjøret... - ikke vet jeg.

Lørdag var rolig. Ruslet rundt på markedet og tok en aperitivo med Maria Rita mens vi så på folkene som ruslet forbi. Det er enda varmt nok til å sitte ute enkelte dager.

På torsdag får jeg besøk av Mor og Elén. Det blir veldig hyggelig. Gleder meg til å se dem, og til å vise dem byen. Har allerede laget en liste over ting vi må gjøre, som å drikke aperitivo og spise mortadella på en vinbar, tusle rundt på Montagnola-markedet, se de to tårnene... Det siste skal godt gjøres å unngå, ettersom jeg går forbi dem hver eneste dag. De blir til mandag, så vi har tid til å ta en tur ut av byen også hvis de har lyst til det.

Nå er det natt her. I morgentidlig kommer en mann for å male taket mitt, og jeg må opp grytidlig.

Buonanotte tutti

Universitetet okkupert!

Bologna har mange kallenavn, og ett av dem er La Rossa, Den Røde. Navnet henspeiler på to faktorer – det at byen er full av røde bygninger, og det at den har tradisjon for å være venstrevridd. Mange tror at dette kallenavnet stammer fra middelalderen, men i følge Angela Lorentz (artist og forfatter som bor og arbeider i Bologna), dukket det først opp rundt 1860, da mursteinene fra middelalderen ble avdekket og renset. Frem fra glemselen kom de røde fargene som i århundrer hadde vært malt over. "At any moment an infinite number of oranges and ochres may be found, known traditionally as Bologna red and Modena yellow" (A.L).

I dag forbindes La Rossa oftest med kommunismen, som i Italia har hatt hovedsete i Bologna etter andre verdenskrig. Bologna har rundt 400.000 innbyggere, og av disse er rundt 70.000 studenter, sies det. Det politiske engasjementet er stort, og nå har de altså okkupert tre fakulteter på universitetet. Kampsaken er leieprisene i Bologna.
Studentene hevder at ca. 1.600.000 euro finner veien til kommunen, handelsstanden, universitetet og huseierne, hver eneste dag, grunnet studentenes behov for mat, klær, transport, bøker, bosted osv. De mener videre at ingenting av denne rikdommen blir resirkulert til studentene, og det mest kritiske er boligmarkedet. Leieprisene er noenlunde de samme som i Oslo og Bergen, og når man tar med i betraktingen at prisnivået i Italia ellers er en del lavere – så er det urimelig dyrt for en italiensk student. Det er vanlig å måtte bo på dobbelrom eller trippelrom, gjerne en halvtimes bussavstand fra byen. Studentene hevder at så mye som 7000 kommunale og private hus står tomme i Bologna, mens ca 5600 personer i årevis har ventet på å få tildelt bolig fra kommuneadministrasjonen. I tillegg kommer problemet med tusenvis av innvandrere uten arbeidskontrakt, som ikke kan dra nytte av retten til kommunal bolig.

Et tomt hus i via Zamboni (universitetsgaten) ble okkupert for noen dager siden, og nå også disse tre fakultetene. Hvorfor de har okkupert fakultetene og blokkerer forelesninger har jeg ikke helt forstått, men det er kanskje for å aktivere studentene. Det er også mulig at protestene gjelder mer enn det jeg har fått flygeblader om, for de er visst heller ikke fornøyd med skolereformen som akkurat er innført. Likevel forstår jeg fremdeles ikke hvorfor de retter protestene mot universitetet og ikke mot politikerne, men det er mye med systemet her jeg ikke har fått med meg enda.
Måten de gjennomfører aksjonen sin på, omfanget og deltakelsen er imidlertid imponerende! De har gjennomført protestmarsj, holdt foredrag flere dager, opprettet blog og mailadresse og distribuert en mengde flygeblader. Aksjonen er også i ferd med å skalere, og foreleseren min var usikker på om det ville bli forelesninger neste uke. Reformen Moratti mobiliserer studenter over hele landet – også Roma, Firenze, Padova, Torino og Napoli opplever okkupasjoner.

La casa è un diritto!
L’affitto una rapina!

Bolig er en rettighet!
Leien er et ran!

Ost og honning

I går så jeg Katakló, en fantastisk danse- forestilling. Den er koreografert av Giulia Staccioli og inspirert av diktet "Gli Uccelli" av Aristofane. "Gli Uccelli" betyr "fuglene" - en svaletype, tror jeg. Både kostymer, kulisser og lysdesign var holdt i fargene sort, hvitt og sølv, som ga spennende effekter.

I dag har jeg vært på marked i Baricella, en liten landsby ca. en halvtimes kjøring herfra. Jeg trodde jeg skulle på varemesse, for det sto det i ordboken min, men det skulle jeg ikke - ikke det vi i Norge forbinder med varemesse i allefall. Alle gatene var fulle av salgsboder som solgte klær, håndarbeid, kjøkkenartikler, leker, smykker, duker, duppedingser, ost, honning med forskjellige smaksnyanser, spekemat, brød og kaker, smågodt, ristete kastanjer, nøtter, frukt, lokale panini og romanske piadini, fritterte pizzaer og landbruksmaskiner. Og pannekaker selvfølgelig.

Til kvelds i dag har vi spist oster, pære og honning med kastanjesmak. Molto buono!

Så fort dagene går!

Forrige fredag fikk jeg se nye sider av Bologna. Alessandro (fra informatica musicale) trakk meg med byen rundt, for å vise meg det som han mente var verdt å se i Bologna. Det førte til at jeg fikk se to store, vakre kirker med gravstedene til universitetes grunnleggere, flere takmalerier, en bokhandel som er åpen til kl. 02 på natten, en vinbar og Transilvania. Transilvania er en kjede – Garagelignende sådan. Sorte vegger, stoler med flaggermusmotiv, burgunder fløyelsgardiner, kisteformete glassbord med beinrester i, bråkete band på scenen samt fotball på TV. Det siste skjønner jeg ikke helt hvor passer inn i konseptet, men men. En opplevelse det også.

Lørdag var jeg på middag hos Beata fra Polen. Hun bor et stykke utenfor sentrum, sammen med fem andre jenter. Tilsammen var vi vel 15 stykker, fra mange nasjonaliteter, stuet inn på et avlangt kjøkken. Australia, Tyskland, Bulgaria, Polen, Italia, Norge, Tyrkia – og sikkert noen til.
Til forrett fikk vi kokte deigklumper – smaker som litt søt pasta – som skulle spises med smeltet smør og sukker på. Ved siden av det fikk vi små potetpannekaker som skulle spises med naturell yoghurt. Etter dette fikk vi ovnsbakt squash, auberginer og potetterninger. Veldig, veldig godt! Til dessert fikk vi først sjokolademousse, så fikk vi en tiramisu-lignende kake og en varm fruktsaft. Smakte som avkok av plommer eller noe sånt.
Noe var litt mystisk, men det meste var veldig godt.

Resten av uken har jeg til stadighet forsøkt å gå på forelesninger, men det er ikke det letteste i denne verden. Alle forelesningene i det ene faget var avlyst pga streik. I det andre faget var alle forelesningene flyttet til nye lokaler i hytt og pine – så der traff jeg bare blink på én. Det var en 2-timer lang forelesning i linguistica computazionale. Og når jeg sier to timer, så mener jeg to timer. Italienerne synes visst pauser er oppskrytt. To timer på rasende fort, fort italiensk med algoritmeregning og en mengde greske bokstaver.
Siv og Ingeborg: Dere husker de stygge algoritmene fra text retrieval i databasefaget? Det ser ut som jeg skal lære algoritmer for å tagge lyder. Jeg krysser alt jeg eier og har for at jeg bare må forstå hva som skjer, og slipper å regne med dem.

I dag skal jeg på teater med Rocco og Maria Rita. Vi skal se en danseforestilling. Det blir gøy. Skal legge ut noen bilder i morgen :-)

Ciao tutti!

Alkoholpolitikken i Bologna

Jeg må fortelle dere litt om alkoholpolitikken i Italia, for den er ganske... tja... interessant?

Det har seg sånn at også i Italia driver pakistanerne grønnsaksbutikker. Små boder, kiosker eller butikklokaler som er åpen til sent på natt. Her selger de også øl på boks og flaske.
Hvis vi spoler et stykke tilbake i tid, så var det lov til å drikke alkohol på gaten i Bologna. En halvliter øl på en pub i Bologna koster vanligvis 4 Euro, mens grønnsakshandlerne selger samme mengden øl for 1, 50 Euro. Det sier seg selv at studentene da kjøpte øl i butikkene, og drev gatelangs istedenfor å gå inn på et utested.
Dette likte utestedene dårlig, så de klaget til politikerne over at det var lov å drikke på gaten. De klarte å overtale politikerne slik at de fattet et vedtak om at det ikke var lov å drikke alkohol på gaten, og ikke lov å selge øl fra butikkene etter et visst klokkeslett.
Dette syntes grønnsakshandlerne lite om, for det var alkoholen de faktisk tjente pengene sine på, så de fortsatte og selge øl til studentene. Det ble krig.

Utestedene engasjerte studenter til å gå å kjøpe øl og drikke det på gaten, og ringte så til politiet og anga butikken som hadde solgt varene. Grønnsakshandlerne engasjerte igjen sine folk til å gå på utesteder og snike drikkevarene med seg ut, for så å ringe til politiet og angi utestedene. Det endte med at politikerne måtte finne et kompromiss. Loven ble gjort om til en sommerlov. Sommeren varer bare ut september, så nå er det plutselig lov å drikke på åpen gate igjen – så lenge du har plastglass! Har du ikke plastglass, må du gjerne drikke av glassflaske eller boks – men da må du ha den berømte papirposen rundt.

Kort oppsummering: Du har lov til å drikke alkohol på gaten i Bologna, så sant det ikke er sommer!

Ferdig med italienskkurs - please gi meg et nytt!

Nå er jeg ferdig med italienskkurset. Jeg har lært masse, men ikke på langt nær nok. Det er ganske vanskelig å følge med på forelesninger, men jeg skjønner da noe. Det er nesten vanskeligere å finne ut når og hvor forelesningene skal være. De avlyses og flyttes både i tid og sted. Informasjon om endringer må du finne selv – på nettsider som plutselig dukker opp.
Det er bare å trekke på skuldrene og le av det hele. Det er for eksempel ganske utrolig at dersom man jobber i kommunen er det obligatorisk å kunne et annet språk i tillegg til italiensk, mens på det internasjonale studentkontoret synes de ikke det er nødvendig. Det er forresten ikke helt sant. Hun som tar i mot de italienske studentene kan engelsk...

Mari Rita likte heldigvis thai-maten min, og nå maser visst alle vennene hennes om å få smake også. Morsomt! Til lørdag snakker vi om å invitere til fest. Hvis vi blir mange blir det ikke thai-mat, for vi har bare fire kjøkkenstoler. Det får bli antipasti tenker jeg. (småretter)

Både skriftlig og muntlig eksamen i italiensk gikk forresten helt greit. Det var bare bestått/ikke bestått. Jeg får sannsynligvis mulighet til å ta et oppfølgingskurs, men de kunne ikke si noe om dager eller tidspunkt enda. De skulle sende en mail når det var klart. Hvis det passer med timeplanen min, så tar jeg det kurset også.

Dagens italiensklekse er hentet fra Onkel Skrue pocket. Jeg har funnet en rekke billyder – eller bilulyder om du vil – som dere kan lære dere.
Lyder fra biler som hopper fremover: Sput, cough, ciomp. [spot, kåogh, tsjiomp]
Tutelyder: Beeep, poot poot, potity poot
“Tsk” og ”ulp” synes forresten å være universalord.

Ferdig med en eksamen

I dag har jeg hatt skriftlig eksamen i italiensk, og det gikk ganske greit. I morgen er det muntlig - det blir vel litt verre, men jeg krysser fingrene for at det går bra. Vi har også fått tilbud om å fortsette på italienskkurs, men det koster penger og de vet enda ikke når de starter opp. Får se hvordan det passer med de andre studiene mine.

Fagene jeg ellers har begynt på er Informatica musicale og Linguistica computazionale. Jeg hadde også tenkt å melde meg på sicurezza, men det var ikke fullt så enkelt. Oppmøtet i dette faget er obligatorisk, og krasjer med andre fag. I tillegg ville det dukke opp tre overraskelses-quiz i løpet av semesteret som teller 25% av karakteren. I stedet har jeg tenkt å følge AI-kurset (Artificial intelligense for ikke-infovitere ;-) ), selv om jeg egentlig var grundig kurert for ønsket om å lære noe sånt. Venter på svar fra en professor der...

Av sosiale ting har det også skjedd en del.
Fredag var jeg ute med Eva fra Norge, og to svenske jenter. De lurte i meg en pannekake med hvit sjokolade, og siden har jeg nesten ikke klart å tenke på noe annet.
Søndag var jeg i Comacchio med Maria Rita, Rocco og Rossano. Comacchio er et sjarmerende lite sted med kanaler som blir referert til som et lite Venezia. Langs hele kysten i Emilia Romagna (regionen jeg bor i) har det vært åpen marina. Masse aktiviteter som handler om fisk, kokekunst og vitenskap. Det var ganske surt den dagen, men vi fikk nå tittet litt i boder og kjøpt litt lokale delikatesser. Vi spiste også middag der - hele byen var dekket opp for å servere ål med fritert polenta. Jeg er ikke imponert over ål, har jeg funnet ut.
Maria Rita har forresten også lurt meg til å smake på småsnegler. Små gummiklumper som smaker salt og sært.
Mandag derimot fikk jeg et herremåltid. Da var MR og jeg invitert til Marco og Carmine på middag. Det var veldig koselig.
Tirsdag var det fest i Bologna, så da var universitetet stengt. Festen var for San Petronio som er Bolognas skytshelgen. Det var litt aktivitet på torget med musikk, fyrverkeri og luftballong, men jeg stakk bare innom en liten tur.
Som dere ser, så skjer det en del - og jeg tror halvparten handler om mat!

Ellers begynner det å bli høst her også. Bladene begynner å bli gule og det er rimelig surt de dagene solen ikke er fremme. Nå må jeg en tur på shopping også, ellers fryser jeg i hel. Sommerklær holder ikke lenger.

Kryss fingrene for meg i morgen da!
Ciao